KrisFJs blog

Roman "De dødes tjern" av Andrè Bjerke

2005-10-30T18:07:00.000-08:00

Her gjelds det å stupe flatt :-D

Andrè Bjerke skrev De dødes tjern under pseudonymet Bernhard Borge i 1941, og boken kom ut for salg i tidlig 1942.

Seks venner reiser fra byen for å dra på en hyttetur i Østerdalen. Formålet med hytteturen er å undersøke en forsvinning, nærmere bestemt av deres felles venn Bjørn Werner. Hytta hadde vært hans hjem de siste månedene og den går under det treffende navnet daumannshytta blant de omkringboende. Dette navnet kommer av en tidligere tragisk hendelse, hvor en Gråvik visstnok skal ha drept sin søster med elsker for deretter å selv lide drukningsdøden i det bunnløse nærliggende Blåtjern. Filmen med samme navn har en etterhvert svært berømt scene hvor en pike kledd i hvit nattkjole går i søvne langs blåtjerns bredde og reddes rett før hun faller uti vannet. Dette blir den første av en rekke svært underlige og mystiske hendelser som vennegjengen opplever, og som får dem til å tenke over om det finnes en overnaturlig verden som folk flest ikke kan eller vil innse at eksisterer.

Den dag i dag står De dødes tjern som en stjerne på himmelen i norsk litteratur av denne sjangeren. Som kriminalroman finner man neppe bedre hos utenlandske forfattere, selv om det okkulte er et populært emne hos mange forfattere. Det er nettopp denne blandingen av det okkulte og en mordgåte som jeg tror apellerer ved dette verket. I motsetning til mange av dagens liknende romaner, klarer Andrè Bjerke å benytte seg av et språk som ikke er spesielt dramatisk, men som sakte men sikkert suger deg inn i handlingen og setter leseren i hovedpersonenes situasjon. Som leser føler man på ondskapen som veller opp i dette tjernet uten at forfatteren dasker en i ansiktet med det jeg kaller overklargjøringer. Naturskildringene gir oss en følelse av dunkelhet, og et godt tegnet bakteppe som gjør det lett å se det hele for seg. Alderen på romanen tatt i betraktning, mener jeg at De dødes tjern har holdt seg godt, språk- og innholdsmessig, og for dere som ikke har tålmodighet med bøker, så er jo filmatiseringen av boken regnet som en av norges beste psykologiske thrillere noensinne.

Norskrefleksjon

2005-10-22T07:25:00.000-07:00

I praksis denne gangen falt ansvaret for de aller fleste norsktimene på mine medstudenter. Dette var ikke helt tilfeldig, ettersom interessene våre diktere at det skulle gå i den retningen. Men takket være våre øvingslærere som anbefalte oss sterkt å prøve oss i alle fag ble det litt norsk på meg også.

Opplegget jeg og min studentpartner la opp, fulgte rett etter at klassen hadde fullført et løp om sjangeren novelle. Dette hadde pågått størstedelen av vår tid i praksis ved skolen, og derfor ble vår oppgave å påbegynne emnet litteraturhistorie, nærmere bestemt romantikken. Denne litteraturhistoriske perioden er en av de viktigste for vårt lands relativt unge historie så langt, og vi tok derfor ikke lett på dette. Underskrivingen av grunnloven, Henrik Wergeland, J.S. Welhaven, språkstrid, alt dette ligger innbakt i kapittelet om romantikken.

Startskuddet gikk med en time hvor elevene fikk en kort briefing på emnet. Dette ble gjennomført i form av et nøye planlagt tankekart som vi studentene skrev på tavla. Personlig har jeg veldig tro på tankekart når det kommer til å skaffe seg et greit overblikk over et nytt tema. Denne framgangsmåten skaper knagger som elevene kan bygge ut med ny kunnskap ettersom undervisningsopplegget skrider videre. Vi var i spent om våre 9. klassinger klarte å holde oppmerksomheten oppe gjennom en sånn time, men det viste seg at dette ikke var noe problem for dem. Trolig kom dette av at de synes temaet var litt interessant, og at vi viste litt entusiasme i måten å undervise på. Som mine medstudenter har nevnt i sine respektive blogger, så var klassen delt i to i norsktimene. Dette førte til at vi naturligvis måtte kjøre det samme opplegget to ganger. I motsetning til å være utelukkende kjedelig, var dette svært lærerikt og morsomt. Lærerne på vårt team har nemlig valgt en slik sammensetning av disse to gruppene at de så og si er en svak og en sterk gruppe. Resultatet blir at man som lærer i den sterke gruppa mottar mengder av muntlig innsats fra elevene, mens i den svake gruppa kan man høre en knappenål falle. Første gangen jeg opplevde dette kom det som et lite sjokk. Jeg tør påstå de fleste hadde blitt tatt på senga, i og med at hele timen var bygd rundt muntlig innsats fra elevene. Tross disse hinderne, fikk vi rodd timen i land relativt vellykket. Vi fikk høre i etterkant fra våre øvingslærere at det jo er slike hendelser man virkelig lærer av, når det man har planlagt slettes ikke fungerer. Minikonklusjonen min er at en lærers evne til improvisasjon og spontanitet er vel så viktig som steinhard struktur og tonnevis av didaktiske relasjonsmodellskjemaer.

-Kristian Fredrik

Refleksjoner fra min siste uke ved ----- ungdomskole

2005-10-17T13:53:00.000-07:00

Nå som jeg akkurat har blitt varm i trøya, og begynner å venne meg til planleggingsrutiner osv, bedrer ting seg. Men er det ikke typisk at når også døgnrytmen begynner å tilnærme seg normal, så er det tilbake til det vanlige studielivet, og søvnvanene blir like ille igjen ;-)

Dette er selvfølgelig ikke bare negativt, ettersom eksamenstid nærmer seg som en klam fis i motvind, og da gjelds det å være så noenlunde klar til innsats. Illusjonen enkeltindivider har om at det er mulig å arbeide med pensumlesing "oppå" praksisukene, kaller jeg oksebæsj. En ting er å jobbe som lærer og kjenne til skole, elever og rutiner, noe annet er å inneha rolle som student oppi det hele. Man blir på mange måter stående med et ben i hver leir. På en måte føler man seg som en slags elev, på den annen side som lærer. Grunnen til at jeg bruker ordet elev, er fordi man overfor øvingslærer blir nøye vurdert gjennom hele perioden, noe som jo er meningen. Misforstå meg rett, en slik ordning er nødvendig, men det legger til en dimensjon i helheten som noen studenter kan føle som en byrde. Da er det spesielt viktig at øvingslærerne er gode til før- og etterveiledning, og at denne er mest mulig konstruktiv. Hvis dette hadde vært normen på alle praksisskolene ville de fleste vært fornøyd, men sannheten er trolig at det er varierende. Som student og dermed relativt fersk i gamet, er man nok ganske sårbar når det kommer til undervisningen man selv legger opp, og evt. kritikk mot denne.

Men tross alt, når forholdet mellom student og øvingslærer fungerer som det er ment, er det et godt opplegg. På min praksisskole ser jeg meg nødt til å rose lærerne for sin profesjonalitet overfor sine utplasserte studenter og at eventuell kritikk, både positiv og negativt får flyte i begge retninger, slik at vi også føler at vi blir hørt. Fire uker kan være lenge hvis irritasjonsmomentene blir mange.

My two cents ;-)

- Kristian Fredrik

Førsteinntrykk fra praksis

2005-09-19T12:53:00.000-07:00

Som sikkert alle vet ;-) er jeg nå i praksis ved ----- ungdomskole i ------------.
Dette skriver jeg etter bare èn dag på stedet, og kan foreløpig si at jeg sitter igjen med bare positive inntrykk.
Selvfølgelig kan dette endre seg rimelig kjapt, noe jeg selvfølgelig ikke håper på. Ungdomskole er ganske annerledes enn min dyst i 3. klasse under praksis forrige skoleår. Mer fag, mindre oppdragelse, selv om det også nok vil forekomme noe disiplinering.

- Kristian Fredrik

Muntlig språk

2005-09-09T04:50:00.000-07:00

Som en ivrig bruker av både muntlig og skriftlig språk tør jeg påstå at jeg har nokså god greie på hva jeg uttaler meg om. Talespråket er likevel det de fleste av oss benytter oss av mest, noe som nok er grunnen til at det må være mer dynamisk enn det mer "stive" skriftspråket vårt. Dette faktum er slettes ikke vanskelig å forstå, og man merker lett når man setter seg ned for å skrive en tekst at man gjerne vil formulere seg som om det skulle vært muntlig form. Dette kan fungere avhengig av den aktuelle teksten, men i de fleste tilfeller, er man avhengig av å følge reglene for de aktuelle litterære sjangre, noe skolevesenet jo terper på.

Det finnes store forskjeller fra menneske til menneske når det gjelder hvordan vi prater. Noen benytter seg av mange fyllord, og faste fraser, som f.eks "og jeg bare. . . " pluss unødvendige uttrykk som "liksom (lizzom)". En feilaktig antagelse er at slikt talespråk begrenser seg til den yngre generasjon, men etter min mening finnes det hos flere aldergrupper. Med eksplosjonen i chat-programmer på tv har slikt typisk talespråk sneket seg inn i tv-sendinger også, og NRKs mest mulig korrekte talespråk får en liten slagside. Dette er noe utelukkende negativt i følge de som er født før krigen, men både skriftlig og muntlig språk er dynamisk, og er skjebnebestemt til å være i konstant forandring.

- Kristian Fredrik

Kristians første blog :-)

2005-08-19T01:36:00.000-07:00

Har ikke noe fornuftig å skrive om, noe som jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å ha, men man vet jo aldri.
Håper å se andre sine blogger, slik at jeg ser eksempler på hva jeg kan skrive om og hvordan den skal skrives.
Er forøvrig spent på hvilke krav som kommer til bruk av denne bloggen i studiet.

- Kristian Fredrik